Fra student til "eksport"!

For de som har vært innom Elverum Fotball sine lokaler de siste 5 årene, er Martinus Rørvik et godt kjent navn. Om man ikke kjenner navnet, så har man hørt den høye latteren eller dultet borti en kar som ikke kan å gå. For Martinus, han har sin lett gjenkjennelige "trav" når han skal noe. Det er sjelden man ser Martinus gå, Martinus han traver. 

Martinus er en av våre "eksportartikler" i år. For vi kaller Martinus vår, og et produkt av klubben. Martinus kom til byen for 5 år siden som student, og kom kjapt inn i klubben med praksis i FFO en gang i uka. Her fant nok Martinus sin styrke, og han har alltid sagt ja til å ta på seg ekstra økter når andre ikke kunne. 

3-4 økter på FFO i uka var ikke noe uvanlig. Han lider nok av sykdommen mange andre i idrettsnorge har: "klarer ikke å si nei". Martinus stiller opp på det han blir spurt om, og bidrar med det han kan. Være seg han har peiling eller ikke på den oppgaven han skal løse. 

Jeg ville skrive en liten sak her etter et møte mellom undertegnede og Martinus, der jeg har spurt ham om jeg kan få lov til å skrive litt om hans tid i Elverum og hva han nå begir seg utpå. 

Martinus har hatt en jobb i Bama samtidig som han studerte i Elverum, og senere vært frivillig i Elverum Fotball. Han har alltid sagt det: - siden jeg kom inn i klubben at det er Elverum Fotball som holder ham her. 

Når jeg spør ham hvorfor han har stilt opp og alltid uten lovnad om noen belønning, så har det vært fordi han har følelser for klubben, han elsker å arbeide sammen med de andre personene i klubben og ikke minst å se gleden hos barn og unge når de får drive med fotball. Som Martinus sier selv, så har erfaringene, opplevelsene og bekjentskapene vært en god nok belønning når han vet at klubben ikke har hatt midler til å ansette. 

Som ingressen sier så har nå Martinus flyttet på seg, og har gått inn i et materialforvalterteam for Rosenborg herrer. Vi er utrolig stolte av Martinus, og jeg tror jeg trygt kan si at ALLE i Elverum Fotball unner Martinus denne sjansen og følger med på hans veg i barteland. 

I praten vi hadde når han var "hjemmom" for å hente litt flere ting, så spurte jeg hva han kommer til å savne mest i Elverum. Uten betenkningstid så sier han at gjengen rundt årets J17 kull alltid vil være spesielle for ham. Spillerne, foreldrene, teamet rundt laget. Som han forteller selv har han fulgt denne gjengen fra FFO tiden. I tillegg så vil han savne kompisene, de ansatte og ikke minst det å komme på stadion på kampdag. Det å møte Sture, snakke med folk som Hans Jacob og Liss, si hei til de han kjenner rundt stadion. Bare det å høre og se på Martinus fortelle om ting han vil savne, gjør at man forstår hvor viktig et samhold er, og hvor viktig det er at man holder på et godt samhold. Dette gjelder både i en idrettsklubb som vår, men også andre steder. 
Og som han selv sa, han kunne ha sittet og nevnt både folk, episoder og lag i dagesvis på det han kommer til å savne, men dette var noen eksempler. 

Som solung selv er det klart at det er spennende å kjenne noen som jobber i selveste RBK, som var flaggskipet i norsk fotball i så mange år. Så jeg var selvfølgelig nysgjerrig på hvordan mottagelsen har vært i Rosenborg, og hva som er den største forskjellen mellom Elverum og Rosenborg. 

- Mottagelsen har vært veldig fin, jeg har fått presentert meg for gutta og føler at jeg har fått et bra samarbeid med de andre i teamet allerede. Jobben går enkelt og greit ut på å sørge for at de spillerne har det de trenger til enhver tid. Om det er teip, klær eller annet. 

Når det gjelder forskjellene så er det klart at de er store. I Elverum er det 4 ansatte, mens i Rosenborg er det mange som er ansatt for å være med å løse oppgavene til de 4. Og da blir det jo også til at det blir stilt strengere krav til hverandre også, da oppgavene blir med definerte. 

Før han drikker opp kaffekoppen sin, og skal reise så spør jeg om han har noen "siste ord" til alle de som digger Martinus. 

- Det har vært en stor ære! Å bli kjent med alle folkene, bidra på alle prosjekter, trene spillere, finne på ting. Og en stor ære, på gode og onde dager. Og man har ikke akkurat blitt bortskjemt med gode dager de 5 årene. 

Med flere nedrykk, nedstengninger og annet så er det ikke vanskelig å henge seg på den. 

Men vi ser fremover og tar imot lykkeønskningene fra Martinus, og samtidig ønsker vi ham lykke til i Rosenborg! Nå håper vi på mange gode dager for alle!