To strake tap mot gode motstandere

Storhamar – Elverum: 5-0 (2-0)

Mandag 29. september spilte vi et lokaloppgjør borte mot Storhamar på Prestrud. Det var en kamp der Elverumsdamene hadde sterke planer om å revansjere seg fra det som kanskje var sesongens dårligste kamp da vi møtte Storhamar hjemme på stadion i vår. Vi hadde med oss en solid benk og godt med støtte på tribunen, så alt lå til rette for en god kamp.

Fra oppvarmingen av var jentene heltente. Fokuset inn mot kampen var godt allerede før vi møttes på Prestrud, og alle jentene var godt inne i bobla si under oppvarmingen. Det var prating, høy intensitet, pasningene satt godt og det var stor optimisme i gruppa. Vi starter også kampen fint. Storhamar som lag slår fryktelig mye langt, og med Tonje på midten vant vi mange hodedueller mot mindre og yngre Storhamarjenter.

Det som dessverre skjer, er at vi allerede etter 7 minutter får en straffe imot. Selv om forseelsen ikke fratar motspiller noen scoringsmulighet, er straffen for så vidt klar og Storhamarspiller Ellinor Olsen setter sitt første for dagen. Etter dette fortsetter jentene å jobbe godt. Storhamar har fotrappe unge jenter som skaper en del trøbbel for forsvarsspillerne våre, og etter flere situasjoner der Storhamar kommer seg frem på vår venstre side, er det igjen Ellinor Olsen som har den ekstra lille råskapen - "Fox in the Box" - og kaster seg inn mellom stopper og back og header inn et pent 2-0-mål etter 33 minutter. Det skal nevnes at Elverumsjentene skulle hatt to straffer og at Storhamars keeper er svært heldig som unngår direkte rødt kort da hun feier ned en meget god Erle Lund Christiansen på vei igjennom. Men sånn er fotballen, ikke alltid rettferdig, og vi går til pause med 0-2.

I garderoben sitter vi med en følelse av at dette kan vi faktisk snu, men tempoet må opp i gjenvinning og pasningskvalitet. I selve banespillet er vi minst like gode som Storhamar. Det som mangler er at bevegelsene våre ikke sitter når vi kommer til siste tredjedel. Vi kommer oss ikke ut av pasningsskyggen og vi passer ikke godt nok på å utnytte de mulighetene som faktisk byr seg. Storhamar er desidert best offensivt, mens i midtbanekrigen og når vi kommer oss høyt i banen, er mulighetene absolutt til stede.

Av en eller annen merkelig skjer det stikk motsatte når vi entrer banen for 2. omgang. Flere av spillerne har tydeligvis mistet troen, og det bærer preg av dårlig returarbeid i mange situasjoner. Jogging og et bevegelsesmønster ødelegger mange potensielt fine overganger. Kampen er på ingen måte avgjort i banespillet, og vi fortsetter egentlig å styre mye av selve spillet.

Så kan man vel skylde på manglende fokus eller kommunikasjon, men det kommer tre relativt kjappe mål i løpet av et kvarter midtveis omgangen. Det ene skyldes rett og slett en tellefeil i eget forsvar hvor vi ikke står i sikring, og igjen er det Ellinor Olsen som setter sitt tredje for dagen etter 64 minutter. Ti minutter senere stresser vi unødvendig i frispilling, spiller opp på feilvendt i press og får brudd imot, offside-linjen holdes ikke så det blir en rekke følgefeil og 4-0. På 5-0 er det litt det samme igjen: Kommunikasjonen glipper, feil spiller går i duell som skaper unødvendig ubalanse, vi klarer ikke å forskyve godt nok, og en av Storhamars fotrappe spillere, Emma Øverby, skjærer igjennom og setter på egenhånd 5-0.

Stemningen i garderoben etterpå er naturlig nok dårlig, men den store skuffelsen er at man kollektivt sitter igjen med at man ikke prøver, at laget gir opp og at det er tegn på at flere ikke egentlig bryr seg nok - en skummel tendens som jentene heldigvis tydelig uttrykker selv at er helt uaktuell. Derfor tar vi med oss det vi kan lære av kampen mot lag som Storhamar: At man blir knallhardt straffet hvis en ikke jobber 100 % i hver duell. Inn i ny treningsuke er det også tydelig at kampen om plassene i troppen er skjerpet. Vi har mange på trening, og nå må vi opp i ringene for å forsvare en plass i startelleveren de kommende kampene.

Laget mot Storhamar i 4-3-3: Christina Liom – Rakel Sæther Bakkeli, Stine Nordvold Lunde, Nora Værdal Eriksson, Nora Merli-Moen – Tonje Kopperud Olsen (K), Marie Fengsrud Saug, Alina Øien – Mille Myrvold, Linnea Rustad og Hedda Åslund Nilsen.
Innbyttere: Marit Gammelmoe, Pernille Ingnes Fredrikson, Camilla Alm Larsen, Andrea Knippa Løvberg, Erle Lund Christiansen og Charlotte Buaune.

Lørdag 4. oktober var det både høststormen Amy og fremadstormende Raufoss som beriket Elverum Stadion med sitt besøk.

Elverum – Raufoss: 0-2 (0-0)

Raufoss er allerede opprykksklare og har feid gjennom årets sesong med 17 seiere og 1 uavgjort før de gjestet vårt kunstgress. 95 plussmål gir et snitt på omtrent 5 måls margin i hver kamp!! Selv kommer vi fra en pinlig forestilling borte mot Storhamar. Vi har tatt en kraftig titt i speilet. Det er gjort enkelte justeringer i startelleveren, og jentene har fått klar beskjed om at nå skal resten av sesongen brukes på å kjempe for sin plass i laget og at det er ingen selvfølgelighet at man spiller på Elverum damelag.

Treningsuka har vært god og etter en selvransakende uke har vi også en innstilling inn mot kampen om at vi faktisk har alt å vinne og ingenting å tape. Svært få av våre divisjonskolleger har klart å styre spillet mot Raufoss. De fleste har både gjestet Nammo Arena eller har Raufoss på besøk med en intensjon om å unngå flest mulig baklengs. Gjestene er en profesjonell gruppe jenter som trener fire-fem ganger i uka. De har en stor bredde i stallen og spillere som er attraktive på høyere nivå. At de nå rykker opp, er fullt fortjent og bør være en inspirasjon for andre lag i distriktet. Etter kampen borte mot Raufoss i vår erfarte vi at en defensiv tilnærming mot overmakten ikke var en lur strategi, og at å forsvare seg i 90 minutter koster enormt med krefter.

Raufoss er vant med å styre alle kamper. De har raske, løpssterke vingbacker som skaper to mot én-situasjoner gang på gang, noe som er vanskelig å forsvare seg mot. Kampplanen vår er at vi setter vår fronttrio i høyt press på deres tre stoppere. Vi tar ut ankeret som er svært mobilt, og spiller tilnærmet mann-mann i midtbaneleddet i høyt press. Vi ofrer sidebackene våre til å stå høyt på vingbackene til Raufoss, med den risikoen at vi står én mot én med våre to stoppere mot deres spisser.

Vi gambler rett og slett litt og prøver å overraske Raufoss, og det lykkes tilnærmet umiddelbart. Når kampen sparkes i gang, allerede etter noen få minutter, vinner Hedda ballen på en slurvete pasning fra keeper. Ballen kommer så tett og uventet på Hedda at hun dessverre ikke får stokket beina til å sette 1-0 allerede etter 2 minutter.

Vi fortsetter førsteomgangen med å skape mange fine brudd mot både stoppere og vingbackene til Raufoss, og gjennom første omgang er det faktisk Elverum som er nærmest scoring. Det er en fantastisk innsats og offervilje hos jentene, og det er tydelig at budskapet fra Storhamarkampen har nådd frem. Særlig midtbanetrioen legger ned en vanvittig innsats mot et meget godt Raufoss. At Raufoss nå er klare for andre divisjon bør være inspirerende for alle våre jenter når vi ser at vi faktisk matcher dem godt i banespillet.

Til pause er det 0-0, og fra å drømme om at vi skulle reise fra stadion denne lørdagen med et bedre resultat enn borte i vår, er det nå snudd til en tro på at vi faktisk kan slå serievinneren. Vi gjør ett bytte og fortsetter 2. omgang på samme vis. Ganske tidlig kommer Linnea rasende igjennom som hun ofte gjør i kantposisjon, bruker sin gode høyrefot, og det er bare centimeter som hindrer at vi går opp til 1-0 tidlig i andre omgang når tverrliggeren er i veien.

Vi har også flere skudd som skaper trøbbel for Raufoss-keeperen. Vi er dessverre litt for sent på returene, og vi kunne fint ha ledet både to og tre null før Raufoss kommer på sine første ordentlige sjanser i kampen. Raufoss er et godt trent lag, og å spille i et så høyt press med så mye løping i alle posisjoner på banen blir selvfølgelig slitsomt for jentene.

De slitne beina medfører etter hvert noe mer slurv på egen halvdel. Raufoss vinner unødvendig ballen på 25 meter og legger en poler over Christina i Elverums mål etter 55 minutter og stillingen er 0-1 til gjestene. Det er ikke fortjent, men i denne fasen av kampen er det Raufoss som begynner å ta initiativet mer. Jentene jager hverandre inn i press, løper og løper som de ikke har gjort tidligere i sesongen. Dette er nok den beste kollektive prestasjonen Elverumsjentene har gjort i hele sesongen.

På tampen av kampen er det igjen litt slitne bein og hoder som gjør at vi unødvendig gir fra oss ballen under frispilling. Vi er to mot én i egen boks, og prøver alt vi kan å demme opp for Raufoss' gode kantspiller, men etter to-tre taklingsforsøk er det mer bein enn ball, og Raufoss blir idømt straffe. Christina er på den, men dessverre går den i nettet og tavla viser 0-2 etter 86 minutter.

Kampen ender også 0-2, absolutt hederlig, men faktisk er jentene skuffet over å ikke ta minst ett poeng i denne kampen. Det sier litt om både kampbildet og innsatsen de har lagt ned mot den suverene serievinneren.  Det var en fantastisk prestasjon, og til tross for tap så kan vi være meget stolte. Det gir også masse energi inn mot de tre siste kampene.

Laget mot Raufoss i 4-3-3: Christina Liom – Nora Merli-Moen, Ingebjørg Markhus (K), Nora Værdal Eriksson, Pernille Ingnes Fredrikson – Stine Nordvold Lunde, Marie Fengsrud Saug, Linnea Rustad – Rakel Sæther Bakkeli, Erle Lund Christiansen og Hedda Åslund Nilsen.
Innbyttere: Mille Myrvold, Marit Gammelmoe, Andrea Knippa Løvberg og Charlotte Buaune.

Kommende mandag etter høstferien, 13. oktober, er det ny kamp mot Ottestad/HamKam 2 på bortebane kl. 20.15. Deretter venter Lillestrøm 2 borte og Grorud på hjemmebane. Disse tre kampene skal utnyttes for å pynte på både målforskjell og poengfangst i årets serie. Så selv om Elverumsjentene ligger trygt på tabellen, ønsker vi å bruke de siste kampene til å spille på oss mer selvtillit og vise hva vi er laget av. Samtidig opprettholdes konkurransen internt i laget om at for å få spille på damelaget så må det trenes og jobbes godt for lagprestasjonen!

Takk til fotograf Jan Erik Ulvmoen!