Bittert overtidsdrama
Med kun tre kamper igjen av årets seriespill reiste damelaget til Presterud for en svært viktig bortekamp mot Storhamar, men nok en gang fikk de dårlig betalt for god innsats.
Storhamar er et lag Elverum har hatt store utfordringer mot både tidligere i år og forrige sesong. Senest i vår reiste motstanderen hjem fra Elverum Stadion med tre poeng etter å ha påført hjemmelaget et sviende 0–8-tap. Det var utvilsomt en av sesongens svakeste prestasjoner fra våre damer, og samtlige var fast bestemt på å levere en betydelig bedre forestilling denne gangen uavhengig av resultat.
Med fine spilleforhold, flomlys og en god ramme rundt kampen lå alt til rette for en spennende fotballkveld. I likhet med Elverum har også Storhamar mistet flere spillere siden vårsesongen, og det var et relativt ungt hjemmelag som stod på motsatt banehalvdel. Storhamar er kjent for sitt direkte angrepsspill med raske kantspillere og stadige bakromstrusler, noe laget hadde forberedt seg godt på.
Kampen åpner relativt jevnt. Storhamar legger seg lavt i banen, som gjør at Elverum får gode arbeidsforhold i oppbyggingen bakfra. Selv om forutsetningene ligger godt til rette for å etablere eget angrepsspill, virker vi preget av høye skuldre. Valgene er ofte riktige, men kvaliteten i utførelsen er for svak. De store rommene blir sjelden utnyttet, og selv om vi tidvis klarer å transportere ballen fremover i banen, stopper angrepene altfor ofte opp etter to eller tre pasninger.
Det blir tidlig klart hvor raskt Storhamar søker bakrom når de gjenvinner ballen. Etter 9 minutter oppstår en situasjon som i utgangspunktet ser relativt ufarlig ut. Elverum er i god defensiv balanse med tilstrekkelig antall spillere på riktig side av ballen, men er ikke besluttsomme nok i duellspillet. Storhamars Nikoline Scheie snapper opp en ball som de fleste forventer skal gå ut til innkast, passerer først én og deretter ytterligere en Elverumsspiller, før hun plasserer ballen i lengste hjørne. Dermed står det 1–0 til hjemmelaget, og det ble den åpningen laget vårt absolutt ikke trengte. Resten av omgangen er det i stor grad Elverum som styrer banespillet, men uten å skape de helt store målsjansene. Nærmest kommer Sara Bekk, som fra en tilsynelatende umulig posisjon får avsluttet mot et nærmest åpent mål. Dessverre går ballen en snau halvmeter på feil side av stolpen og treffer nettveggen.
I pausen er det en resignert og nærmest passiv spillergruppe som samles i garderoben. Nok en gang står laget i fare for å gå poengløse av banen i en kamp hvor forutsetningene for å styre begivenhetene burde være gode. Pausepraten preges av sterke meninger og høy temperatur, men denne gangen skal responsen vise seg å bli formidabel.
For damene våre går ut til andre omgang og tar fullstendig over kampen! Etter hvert som selvtilliten vokser, stiger også kvaliteten i spillet. Pasningene sitter bedre, bevegelsene blir tydeligere, og Elverum kommer stadig nærmere en fortjent utligning. Etter rundt 60 minutter kommer endelig uttellingen. Et godt ettertrykk ender med en klassisk Victoria Marstad-scoring fra rundt 20 meter. Ballen får en nydelig bue over Storhamars keeper og daler ned i nettet. Stillingen er nå 1–1, og plutselig er det virkelig kamp om poengene på Presterud!
De siste 30 minuttene er det nærmest enveiskjøring. Elverum produserer hele elleve målsjanser, mens Storhamar knapt er på besøk i bortelagets sekstenmeter. Vi kommer til flere gode muligheter, men mangler den siste besluttsomheten og presisjonen foran mål. I jakten på tre poeng etterlates naturlig nok større rom defensivt, men Storhamar makter i liten grad å utnytte dette. Hjemmelaget virker på sin side mer enn fornøyd med å trekke ned tempoet og sikre det ene poenget.
Elverum blir tidvis for opptatt av å holde tempoet oppe, og en viss overtenning i duellspillet fører til flere unødvendige frispark mot slutten. Dette gir Storhamar muligheten til å bruke tid, flytte laget høyere i banen og skape dødballsituasjoner. Og nettopp en slik situasjon skal vise seg å bli avgjørende. To minutter på overtid får Storhamar frispark ute i korridoren. Ballen lempes inn foran mål der Ida Skjerpingstad stiger til værs og header kontant i nettet. Det står nå 2–1 til hjemmelaget og det blir også sluttresultatet.
Dermed ender en kamp hvor Elverum har dominert store deler av banespillet, og nærmest beleiret Storhamars mål gjennom andre omgang, med et særdeles bittert tap. Nok en gang må vi reise hjem uten poeng, til tross for en prestasjon som burde gitt langt bedre uttelling.
Det positive er utvilsomt responsen spillergruppen viser etter pause. Fra en svak og nølende førsteomgang løfter laget seg betraktelig og produserer et tosifret antall målsjanser mot en motstander vi tidligere har kommet til kort mot. Styrkeforholdet mellom lagene fremstår som betydelig jevnere enn ved tidligere møter, og utviklingen hos damene er tydelig.
Likevel hjelper det så lite når poengene uteblir. Etter flere kamper den siste tiden der prestasjonene har vært bedre enn resultatene, er det lett å kjenne på frustrasjonen. Samtidig er tabellsituasjonen fremdeles slik at dersom vi gjør jobben i de to gjenstående kampene, lever drømmen om fornyet kontrakt i 3. divisjon fortsatt.
Allerede i morgen, søndag 18. oktober kl. 13.00, venter en ny og svært viktig oppgave når Lillestrøm kommer på besøk til Elverum Stadion. Det er et lag vi beseiret på bortebane i vår, men som har vist betydelig bedre takter gjennom høstsesongen. Flere tidligere landslagsspillere har trukket på seg LSK-drakten, og laget har de siste ukene levert sterke resultater mot blant andre Storhamar, Sarpsborg og Raufoss. Det blir utvilsomt en tøff oppgave, men Elverumsjentene har vist at de kan matche gode motstandere når de får frem sitt beste spill.
Nå handler det om å ta med seg de positive tendensene, legge skuffelsen bak seg og fortsette å kjempe. Med to kamper igjen er det fremdeles poeng å spille om og så lenge muligheten finnes, skal det kjempes for hver eneste ball, hver eneste duell og hvert eneste poeng. Vi har på ingen måte gitt opp kampen om fornyet kontrakt!